Hvor var 2C?

Klasse 2C ved ruinene av Mariakirken

Klasse 2C ved ruinene av Mariakirken

Tekst og bilde: Nils Lindgren
•    Byen har rundt 2600 innbyggere.
•    Hovedstaden, som lå på en helt annen kant av landet, hadde 8000 innbyggere.
•    Gjennomsnittlig levealder for menn er 37 år, for kvinner 32 år.
•    Kriminaliteten er på høyde med hva den er i dagens New York.
•    Der er ni kirker innenfor bygrensen.
•    Byen brenner ned til grunnen rundt hvert 30. år.
•    Samtlige innbyggere har innvollsorm.
•    I 1314 blir byen hovedstad i et, i datidens målestokk, ikke ubetydelig kongedømme.

Opplysningene ovenfor er selvsagt ikke tilstrekkelige til å si oss nøyaktig hvilken by vi snakker om, men vi befinner oss i Oslo, og året er ca. 1300. Vi er i dette tilfellet 2C på omvisning i Middelalderbyen. Vi startet inne i Oslo Ladegård hvor vi fikk se en tegning av hvordan man ser for seg at byen lå på sletten nede ved sjøen. Byen lå her til den siste bybrannen i 1624. Da besluttet Christian IV at byen skulle anlegges på nytt, et helt annet sted, nemlig der hvor kvadraturen ligger i dag, bak Akershus festning. Den nye byen ble anlagt i stein, og dermed brant det i hvert fall ikke så ofte som i middelalderens Oslo. Den gamle byen ble overlatt til seg selv, og den svant langsom hen. Det ble jorder og gårder inntil industrialiseringen på midten av 1800-tallet blåste nytt liv i området rundt Alnaelven og Lodalen.

Vi gikk deretter opp i krysset Bispegaten/Oslogate hvor Oslo Torg den gang lå. Vi besøkte domkirken som inntil Nidarosdomen tok den igjen, var Norges største kirke. Den hadde plass til samtlige av byens innbyggere. Det viste seg i praksis da Svartedauden kom og hele byen søkte til kirken for å be om at pesten måtte spare dem.

Klosterkirkene i Oslo var verdens nordligste klostre, de lå altså helt i utkanten av datidens verden, og vi fikk høre litt om tidens verdensbilde. Helvetet var kaldt i middelalderen, og det kunne meget vel ligge nord for våre trakter. Det var derfor billigere å bli gravlagt på nordsiden av kirkene, fordi det ble sett på som mindre trygt. Forklaringen på ordspråket ”å dømme noen nord og den” ligger også her. Øst var derimot den himmelretningen Kristus ville komme tilbake fra, derfor ble kirkene orientert øst – vest.

Innbyggerne i middelalderens Oslo hadde såpe, men kloakken fløt fritt, og toaletthygienen var, til tross for såpen, nokså mangelfull. Alle innbyggerne hadde en eller annen form for innvollsorm, de var derfor alltid sultne. Menneskene spiste korn som var malt av møllesteiner som slapp litt sand og grus i melet. Derfor hadde alle nedslipte tenner. Døgnrytmen fulgte dagslyset. Ved femtiden om ettermiddagen annonserte vekteren at det var tid for aftensang i kirken, deretter måtte alle hjem og etter klokken syv måtte alle holde seg innendørs. Det var stor aktivitet i middelalderen, det var en håndverksbasert industri i Oslo, det var både alun- og sølvgruver, det var en utstrakt handel og kirkene og den nye kongsgården førte med seg en stor byggevirksomhet og et variert arbeids- og næringsliv.

Klasse 2C reiste tilbake til KG med langt mer levende oppfatning av liv og mennesker i middelalderens Oslo enn det historieboka og selv lærerne klarer å formidle.

Nils Lindgren