«Birken» 2009

Torsdag 5. mars 2009. Vekkerklokka ringer 05.15. Skitur nå? Selvsagt! For dette har jeg gledet meg til lenge. 32 deltakere, elever, lærere og foreldre, skal gå birkebeinerløypa på skolens skidag.

Birkebeinerne? Birkebeinerløypa? Det er 803 år siden nå. Norge var preget av uro. Noen har kalt det borgerkrig. Birkebeinerne, opprinnelig var de en opprørsgruppe, måtte bringe det to år gamle guttebarnet og kongsemnet Håkon Håkonsson i sikkerhet. Som barnebarn av kong Sverre var det ikke trygt for ham i Vikenområdet rundt Oslofjorden. Heller ikke Hamar var noe blivende sted. Julen 1205 ble tilbrakt på Lillehammer. Men baglerne, fiendene, var overalt. Birkebeinerne måtte ta med seg Håkon over fjellet.

I likhet med deltakerne i Birkebeinerrennet skal vi gå de 54 kilometerne over fjellet motsatt vei, fra Rena til Lillehammer. Før klokka er 07.00 kjører våre eminente sjåfører ut fra skolegården på KG. Rena nås to og en halv time senere. Ved 10-tiden legger vi i vei.

Det er fuktig i lufta, ikke antydning til sol, tåka blir tjukkere og tjukkere. Sporene er brukbare tross nysnøen. Men det er glatt. Fryktelig glatt. 0 grader og nysnø betyr vriene smøreforhold. Noen legger på mykere smørning. Andre venter. Det blir sikkert litt bedre litt oppe i høyden.

To med navnet Håkon går i år for KG. Håkon Sagedal er ikke fornøyd med sikten oppe på Raufjellet. Derimot er han meget tilfreds med at det ikke blåser. Motvinden fra 2008 hadde han frisk i minnet. Det er deilig å i hvert fall få utforkjøringene ”gratis” og ikke måtte ”jobbe” seg nedover mot Kvarstadsetra. Håkon Skånland er med i lærerteamet som danner baktroppen. Erfarne Skånland er seig, og mye sterkere enn man skulle tro. Muskelmassen har ikke forsvunnet etter turen over Grønland.

Midtfjellet, løypa høyeste punkt, nås. Dette går jo fint. Signalene fra baktroppen går ut på at vi tidsmessig ligger godt an i år. På Sjusjøen er det matstasjon. Pølser, bananer, appelsiner, solbærsaft. Det er fantastisk hva service-teamet får til. Lillehammer føles innen rekkevidde. Dette klarer vi. Det er bare en time ned.

Ferden over fjellet i 1206 ble strabasiøs. Men Håkon Håkonsson overlevde, kom fram til det tryggere Nidaros og ble senere konge. Han regjerte fra 1217 til sin død i 1263. Det er i hans regjeringstid den såkalte ”storhetstiden” i norsk historie ble innledet.

Hva med vår ”storhetstid”? Hvem ”ruler” på KG? Selv ble jeg imponert over mange av jentene som virket fryktelig spreke. Ida holdt imponerende tempo, raske Per Aksel sleit med å holde følge med Una, Heidi skøytet lett nesten hele veien på dårlige ski, Ellen Margrete skrøt av at hun gikk fortere enn undertegnede. Selv har jeg gått turer tidligere i år med tanke på å holde 10 år eldre Leif Thore Jelmert og 15 år eldre Tjostolv Berget bak meg i sporet. Jelmert gikk fortere enn meg, og Berget dro til Hafjell! Treningen har vært forgjeves. Hvilken ulykke!

Likevel er jeg fornøyd. Jeg kom fram og hadde en super tur. En stor takk til støtteapparatet ved primus motor Tor Magnar Bjøru, til Øyvind Wisløff som tross pensjonisttilværelsen stiller opp som tjenestevillig sjåfør år etter år, og til Carl Otto Veidahl hvis pølseserveringsegenskaper det neppe finnes maken til!