Birkebeinere fra KG

Før påske var det skidag for alle på KG.  Vi har fått rapport fra den tøffeste gjengen, de som gikk Birken. Den er det verdt å få med seg!

Tekst og foto: Nils Yngvar Lindgren

Året var 1206. Norge var herjet av borgerkrig. Birkebeinerne hadde makten over det meste av landet, baglerne hadde lenge vært på defensiven, men de kom tilbake med fornyet styrke da Håkon Sverresson, kong Sverres sønn, døde i 1204. Baglerne stod særlig sterkt rundt Mjøsa og sørover. Kongssønnen Håkon Håkonsson befant seg i baglerkontrollert område, og han måtte bringes i sikkerhet til Trondheim. Man torde ikke å gå den vanlige veien gjennom Gudbrandsdalen av frykt for bakhold fra baglerne. Isteden ble de to dyktigste skiløperne i landet valgt til å bære det snaut tre år gamle barnet over fjellet til Østerdalen. Det var et forrykende uvær, og det tok de to løperne tre uker å komme frem. Til sammenligning bruker mange av dagens skiløpere noen få timer på den samme turen, mens andre bruker fra åtte til ti timer på turen.

Året er nå blitt 2013. Det hersker fred i landet, og selv om flertallsregjeringen til tider knaker litt i sammenføyningene, befinner vi oss langt i fra noen borgerkrigslignende situasjon. Det viktigste er dagens store utfordring; å gå på ski de 54 kilometerne fra Rena til Lillehammer litt raskere enn de gjorde på 1200-tallet. I år er vi 23 elever og 17 lærere/foreldre med. Fem av disse utgjør det etter hvert så kjente og velrennomerte serviceteamet. Dette er en gruppe lærere som har viet en stor del av sin både fysiske og pedagogiske aktivitet til å stå de kjekke skiløperne bi under deres bestrebelser med de 54 kilometerne.

Ved 40 km, nærmere bestemt tunnelen ved Sjusjøen, står serviceteamet klart med deilige pølser, Lærums ekte solbærsaft, velsmakende sjokolade og frisk frukt. Til de deilige pølsene tilbys det et rikt utvalg av garnityr. Hør bare: ketchup, sennep, sprøstekt løk, potetsalat, og sist, men ikke minst, rekesalat. Etter dette kaloriinntaket går de siste 14 kilometerne til Birkebeinerstadion som en lek, selv de siste kilometerne nede på sletta før mål, som uten denne drivstoffpåfyllingen, lett ville kunne fortone seg som nokså lange, for ikke å si, uendelige. For å levendegjøre opplevelsen, gir vi ordet til tidligere orienteringsløper på internasjonalt høyt nivå, lærer v/KG, Bjørn Eriksen:

”En morgen klokken 0630 med nærmere 20 kuldegrader pleier sjelden å vekke den store entusiasmen, men for 23 elever og noen lærere/foreldre fra KG var dette en morgen med forventning. 54 km i nykjørte skispor lå og ventet mellom Rena og Lillehammer. Birkebeinerløypa vekker entusiasme og ærefrykt.

Ved start på Rena, kl. 0945, er forholdene perfekte. Sol, blå himmel, nykjørte spor og kjempefeste. At gradestokken viser -14,5 grader merkes knapt. KG gjengen strekkes utover – noen med mål om ny «pers» på distansen og andre med et mål om å faktisk klare å komme seg igjennom. Teten bestod av to ivrige niendeklassinger med lærer Eriksen halsende bak. Lua ble fort kastet i strevet med å holde tempoet oppe, og nesten 15 minusgrader føltes mer som en varm sommerdag i de tyngste bakkene. Og det var kanskje ikke så rart. Sola stekte fra skyfri himmel og hvilken utsikt! .. hadde man bare hatt tid til å se på den.. Niendeklassingene Laulo og Grundt sklei stadig litt i fra. Lærer Eriksen var i ferd med å skifte fokus fra utsikt til Bjørus pølsebod. Et tydelig tegn på at tanken begynte å gå tom..

Mot slutten av alle bakkene kom det stadig flere glade mennesker mot oss. Sol og ski er sannelig en fin kombinasjon. Heldigvis ville noen av dem prate litt også, så da må man jo stoppe. Ikke så dumt for en sliten kropp. Vel fremme i pølseboden står to ivrige og småfrysende niendeklassinger og venter. De har nemlig ikke fått lov til å gå videre før lærer Eriksen kommer, men de må pent vente til en stor pølse med rekesalat, ketchup og sennep er fortært (les: svelget hel). Laulo ankom Sjusjøen, nokså uanfektet kl. 1245 med Grundt snaue ti minutter bak. På Bjørus spørsmål om hvor det blir av lærer Eriksen, svarer guttene at han mangler noe på skiteknikken!

Resten av turen gikk heldigvis nedover og var forholdsvis fort unnagjort, men det er nok bare å konstatere for lærer Eriksen at de unge har kommet for å overta i skisporet. Vel inne i bilen tok det derimot ikke mange minuttene før de spreke niendeklassingene forsvant inn i drømmeland. Det så sannelig ut som om de hadde brukt litt krefter de også..”

Et ordtak sier at de gamle er eldst, men i denne sammenhengen stemmer det ikke. De to niendeklassingene ble raskt fulgt i mål av to åttendeklassinger. Deretter kom det hanglende noen tredjeklassinger, men de hadde lite å stille opp med mot de spreke ungdomsskoleelevene. Lærerne og foreldrene måtte også se seg akterutseilt av ungdommen. Og i gruppen foreldre/voksne må vi, med all honnør til Line og Maria, vel kunne si at kvinnene i stor grad glimrer med sitt fravær. En utfordring til neste år: Skal vi ha 40 % kvinneandel i styrene i aksjeselskapene, må vi kunne forlange det samme i deltakelsen i KG-birken. Her har dere en jobb å gjøre, jenter!