3. Klasse tur til Edinburgh

Været var surt, og temperaturen var lav. Humøret, derimot, var på topp blant engelskfrikene i 3. klasse, da vi søndag 23.september troppet opp på Gardermoen iført spente smil og kofferter som forhåpentligvis ikke veide over 20 kilo. Om et par timer skulle vi nemlig til Edinburgh, hovedstaden i Skottland og Harry Potters nåværende hjem.

Været var surt, og temperaturen var lav. Humøret, derimot, var på topp blant engelskfrikene i 3. klasse, da vi søndag 23.september troppet opp på Gardermoen iført spente smil og kofferter som forhåpentligvis ikke veide over 20 kilo. Om et par timer skulle vi nemlig til Edinburgh, hovedstaden i Skottland og Harry Potters nåværende hjem.

Da vi kom fram til flyplassen i Edinburgh ble vi møtt av en entusiastisk skotte iført kilt og sekkepipe, det var guiden som skulle vise oss litt rundt i byen før vi ble plukket opp av vertsfamiliene våre. Den guidede bussturen var spennende den, men var nok preget av at de fleste ikke ante noe om dem som skulle være mammaen og pappen deres de neste dagene. Men vertsfamiliene kom og vertsfamiliene og KG-barna dro, og da vi møttes igjen senere på kvelden virket det som de fleste var godt fornøyd med familien sin. Samme dag hadde det vært en stor rugby-kamp i byen, der Skottland tapte rått mot New Zealand. Gatene, restaurantene og pubene var derfor fulle av folk og vår timelange jakt på et sted vi kunne sitte og drikke kaffe den kvelden endte, typisk nok, hos Burger King.

Neste dag møttes vi alle på The University of Edinburgh for å lære om skotsk historie og politikk. Timene var egentlig veldig interessante, men et mørkt rom og lysbilder om Skottlands historie i første time virket litt søvndyssende på en del (i motsetning til alle Woxens timer da, selvfølgelig!). I første pause valfartet vi hver dag til Starbucks for å drikke kaffe, og i vår lange pause midt på dagen ble det alltid shopping og usunn mat for alle penga. Første dagen var vi også på besøk i ”Scottish Parliament” og om kvelden endte vi opp med noe så skotsk som et kinobesøk.

Dagen etter hadde vi undervisning i skotsk litteratur og diskuterte ”Celia”, en novelle vi hadde lest fra før. Vi møttes også for å kikke på Edinburgh Castle, noe som er en selvfølge når du besøker Edinburgh. Etter middag tirsdag var det obligatorisk å møtes for å se på Shakespeares ”A Winters Tale”. Stykket var helt greit, men det må nevnes at Shakespeare framført på et skotsk teater krever noe mer konsentrasjon for å forstås enn norske versjoner gjør, og noen (Patrick, kremt, kremt) manglet den konsentrasjonen, for å si det sånn.

Onsdag var programmet vårt på universitetet undervisning om den skotske nasjonalpoeten, Robert Burns, og om forholdet mellom språkene engelsk og skotsk, begge var spennende timer. Shoppingen gikk etterpå sin vante gang, både før og etter besøket på National Gallery. Om kvelden betalte vi alle 7 pund (84 kr) for å se på litt mild tortur og høre spøkelseshistorier i de gjemte gatene under Edinburgh, populært kalt en ”Ghost Tour”.

Og så kom den deprimerende dagen for hjemreise. Hele følget var enige om at oppholdet hadde vart alt for kort og ingen hadde lyst til å dra, men, lydige som Kg-elever er, pakket vi kofferten, sa pent farvel til vertsfamilien vår og shoppet på tax-free.