Astrid Rø, dagens hovedtaler

Tradisjonelt og stilig. En flott stund. Verdig. Variert. Godordene var mange etter 17. maimarkeringen i skolegården på KG.

Værmeldingene var ikke de beste for dagen, og om morgenen regnet det skikkelig. Men fra litt før klokka 10 og utover klarnet det opp. Det var det  mange som var glade for. Legger du til en lydhør forsamling, et russekull som oppførte seg svært så godt, meningsfulle taler og appeller, flott musikk og sang, ja da blir det suksess.

Dagens hovedtaler, Astrid Rø, russ for året, fortalte engasjert om norske verdier i fortid og nåtid, særlig tydeliggjort gjennom møter med levende mennesker.  Hun avsluttet talen med Nordahl Griegs berømte sitat fra ”Til ungdommen”:

”Dette er løftet vårt fra bror til bror, vi vil bli gode mot menskenes jord”.

Lederen for neste skoleårs elevakson, Theresa Grün, holdt en flott appell. Det Norske Misjonsselskaps arbeid i Laos vil få KG-elevenes støtte i september. Lærer Anne Helene Jølstad med bunadskledde elever kåserte over å bære bunad. Leder av KGVenner Svein Erik Engebretsen, fokuserte på at å være KGVenn kan man være hele livet, og særlig nå når vi snart går inn i jubileumsåret 2013. Langt på vei kan vi si at felles for disse verbale innslagene var at vi både på 17. mai og ellers mer enn gjerne må være stolte, men at det samtidig er viktig å ikke bli ”seg selv nok”.

Med Templet Hornorkester Frelsesarmeen blir det alltid fest på 17. mai, enten de går foran i toget, spiller marsj i skolegården eller akkopagnerer til allsang. Så også i år! En stor takk til orkesteret nok en gang!

KG Singers, alltid til stede

David og Peder Barratt-Due på henholdvis piano og fiolin, begge også russ for året, gjorde stor lykke med sin ”Romanse”. Det var dristig å gjøre dette utendørs på en åpen plass for så mange mennesker, og da damen på balkongen i bakgrunnen sluttet å snakke, var absolutt alle stille. Slik ble det en usedvanlig vakker stund.

KG Singers, ledet av Øystein Weider, stiller alltid opp og bidrar med flott sang og god stemning. Når vår kjære rektor, Tjostolv Berget, ledet samlingen med en slik oversikt og på så trygg og vennlig måte som bare han kan, da føles det etter samlingen omtrent slik: Tusen takk! Nå har jeg fått det jeg trenger, og mer til!

Biologielevene i Vg2 dro til Drøbak for å finne sjøpølse og andre levende skapninger i Oslofjorden. Se hva de fant!

Tekst: Mari Bryn Damsgård, foto: Chaninie Tambs

Tidlig en aprilmorgen var vi klare for avgang, vi som i en gjeng blide og entusiastiske (men litt trøtte…) vg2-elever! Støvlene og regnjakka var på, og vi var klare for det som skulle blir årets ekskursjon! Etter en times skravling/slumring på bussen var destinasjonen vår nådd: Drøbak – Oslofjordens svar på sørlandsidyll! Selv en grå aprildag sjarmerer dette stedet! Med Tollboden (den biologiske forskningsstasjonen) for øyet tok vi oss frem gjennom de små, søte gatene. Og Tollboden fant vi fort, for vi ville inn i varmen!

Vel inne ventet herlig varm drikke, med kakao som en sikker vinner! Deilig! Men vi var ikke i Drøbak for å drikke kakao, vi var i Drøbak for å utforske havet! Vi dro på oss det vi hadde av varme og vannavstøtende klær og kom oss ut. En gruppe ble med båten «Bjørn Føyn» på jakt etter sjøpølsa, mens resten av klassen tok håven under armen for å undersøke fjæra. Det ble også tid til en tur innom akvariet for å hilse på haier og steinbitt, samt andre skapninger man finner i Oslofjorden (hvor vi bader om sommeren..).

Vel tilbake på Tollboden ventet skalpeller og luper, vi var nå klare for å ta en nærmere titt på det vi hadde tatt med oss opp fra dypet. Sjøpølser, kråkeboller, svamper og sjømus ble lagt under kniven, til vår store fornøyelse! Og mens vi nøt livet på labben, kom sola; for en dag!

Men alt har en slutt… Etter å ha tatt farvel med Tollboden og Drøbak, fant vi bussen tilbake til de litt mer urbane strøk. Alle var enige om at det hadde vært en fin dag!

Andreas Orset, tredjeklassing, russ, Etiopia-farer og ikke minst KRIK-leder på KG forteller at KRIK KG trenger nye ledere.

Hva er egentlig KRIK, Andreas?

KRIK står for Kristen idrettskontakt, og er en kristen ungdomsorganisasjon som ønsker å kombinere idrett og kristen tro. KRIK er en stor organisasjon med i overkant av 14 000 medlemmer, og kontakten med disse foregår stort sett gjennom leirer og lokallag. På KG er KRIK KG et slikt lokallag.

Hva er spesielt med KRIK på KG?

At KRIK KG er et tilbud for ungdomsskoleelever, ledet av oss på videregående er litt uvanlig. Jeg tror det er med på å styrke oss som lokallag. Vi er alle knyttet til samme skole og blir kjent på tvers av klassetrinn. For deltakerne kan det være fint at lederne faktisk bare er et par år eldre. Vi forstår hverandre bedre og har det veldig gøy sammen.

Hvor lenge har du vært leder?

Jeg har nå vært med i KRIK KG i snart seks år. På ungdomsskolen var jeg deltaker, og så snart jeg startet på videregående, ble jeg leder. Gjennom de tre årene på videregående har jeg fått være med og lede lokallaget gjennom min rolle som hovedleder i KRIK KG.

Hva gjør dere på samlingene?

KRIK KG samles hver fredag etter 6. time. Stort sett er vi i nye gymsal hvor vi leker og koser oss. I aktivitetsbolken driver vi med fysisk aktivitet, idrett og lek, mens vi går over til en andaktssamling mot slutten av lokallagstreningen. Da er det en leder som holder en liten andakt og vi spiser kake og drikker saft.

Stemmer det at mottoet til KRIK er “For det er i ham vi lever, beveger oss og er til”?  Hvor kommer dette sitatet fra, og hva menes med det?

Dette er et bibelvers som er tett knyttet opp til KRIK som organisasjon og har blitt brukt i blant annet leirsangen på Arena 2006. For en organisasjon hvor idrettsglede, trosglede og livsglede er i sentrum passer nettopp dette bibelverset fra apostlenes gjerninger 17:28 veldig bra, men det er likevel ikke KRIKs motto. Det er nemlig: ”KRIK ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet. ” Det er ikke så mange år siden jeg selv var i ungdomsskolealder, og vet at det ikke alltid er gøy å gå i kirken. Derfor synes jeg det er viktig å ha et tilbud der ungdom kan få et positivt syn på kristent felleskap. Vi er på mange måter et lavterskeltilbud, som er en inngangsport til et kristent liv.

Har det vært gøy å være leder? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Å være leder i KRIK KG er lærerikt og ikke minst gøy. Man utvikler seg som leder i trygge omgivelser hvor det er mange hyggelige folk som ønsker det beste for deg. Det jeg synes har vært morsomst må være å dra på tur med lokallaget. Vi har hatt flere turer til Hafjell og Nordmarkskapellet. Det er veldig morsomt å være sammen med så mange gode venner og deltakere.

Hvilke kvalifikasjoner synes du en KRIK-leder skal ha?

En KRIK-leder bør være en positiv, hyggelig og arbeidsom person. En trenger ikke være god i idrett, eller supersporty. I KRIK KG trenger vi forskjellige personer til forskjellige oppgaver. Og med mange forskjellige personer kan vi møte flest mulige deltakere. KRIK KG skal være en plass hvor alle kan være sammen og ha det gøy!

Hvorfor vil du anbefale å bli KRIK-leder?

Jeg vil si det er særlig to grunner til at videregående elever bør bli KRIK ledere. For det første er det veldig god ledertrening. Man blir en god aktivitetsleder, noe som kommer godt med i mange situasjoner senere i livet. Dessuten kommer man inn i et kjempebra miljø med snille og engasjerte mennesker.

Hvordan kan man melde seg til dette?

Det ligger nå en liste i skranken hvor elever i 10. klasse og 1.-2. klasse kan melde seg på. Du kan også sende en melding til meg på 93829158. Når du har skrevet deg på listen, vil det bli gruppeintervjuer hvor dere kan stille spørsmål og jeg kan høre litt om hvorfor dere har lyst å bli leder i KRIK.

Foto: Sivert Berge og John E. Kimpel

Chicago og Midtvesten var utgangspunkt for turneen, og elevene ble godt kjent med “The Windy City”. Da påsken var over, var alle tilbake på skolen og kunne fortelle om en fantastisk opplevelse. 70 elever og 6 lærere reiste Midtvesten på kryss og tvers der hjemstedene til to av lærerne og Chicago var blant høydepunktene.

Klasse 2C ved ruinene av Mariakirken

Tekst og bilde: Nils Lindgren
•    Byen har rundt 2600 innbyggere.
•    Hovedstaden, som lå på en helt annen kant av landet, hadde 8000 innbyggere.
•    Gjennomsnittlig levealder for menn er 37 år, for kvinner 32 år.
•    Kriminaliteten er på høyde med hva den er i dagens New York.
•    Der er ni kirker innenfor bygrensen.
•    Byen brenner ned til grunnen rundt hvert 30. år.
•    Samtlige innbyggere har innvollsorm.
•    I 1314 blir byen hovedstad i et, i datidens målestokk, ikke ubetydelig kongedømme.

Opplysningene ovenfor er selvsagt ikke tilstrekkelige til å si oss nøyaktig hvilken by vi snakker om, men vi befinner oss i Oslo, og året er ca. 1300. Vi er i dette tilfellet 2C på omvisning i Middelalderbyen. Vi startet inne i Oslo Ladegård hvor vi fikk se en tegning av hvordan man ser for seg at byen lå på sletten nede ved sjøen. Byen lå her til den siste bybrannen i 1624. Da besluttet Christian IV at byen skulle anlegges på nytt, et helt annet sted, nemlig der hvor kvadraturen ligger i dag, bak Akershus festning. Den nye byen ble anlagt i stein, og dermed brant det i hvert fall ikke så ofte som i middelalderens Oslo. Den gamle byen ble overlatt til seg selv, og den svant langsom hen. Det ble jorder og gårder inntil industrialiseringen på midten av 1800-tallet blåste nytt liv i området rundt Alnaelven og Lodalen.

Vi gikk deretter opp i krysset Bispegaten/Oslogate hvor Oslo Torg den gang lå. Vi besøkte domkirken som inntil Nidarosdomen tok den igjen, var Norges største kirke. Den hadde plass til samtlige av byens innbyggere. Det viste seg i praksis da Svartedauden kom og hele byen søkte til kirken for å be om at pesten måtte spare dem.

Klosterkirkene i Oslo var verdens nordligste klostre, de lå altså helt i utkanten av datidens verden, og vi fikk høre litt om tidens verdensbilde. Helvetet var kaldt i middelalderen, og det kunne meget vel ligge nord for våre trakter. Det var derfor billigere å bli gravlagt på nordsiden av kirkene, fordi det ble sett på som mindre trygt. Forklaringen på ordspråket ”å dømme noen nord og den” ligger også her. Øst var derimot den himmelretningen Kristus ville komme tilbake fra, derfor ble kirkene orientert øst – vest.

Innbyggerne i middelalderens Oslo hadde såpe, men kloakken fløt fritt, og toaletthygienen var, til tross for såpen, nokså mangelfull. Alle innbyggerne hadde en eller annen form for innvollsorm, de var derfor alltid sultne. Menneskene spiste korn som var malt av møllesteiner som slapp litt sand og grus i melet. Derfor hadde alle nedslipte tenner. Døgnrytmen fulgte dagslyset. Ved femtiden om ettermiddagen annonserte vekteren at det var tid for aftensang i kirken, deretter måtte alle hjem og etter klokken syv måtte alle holde seg innendørs. Det var stor aktivitet i middelalderen, det var en håndverksbasert industri i Oslo, det var både alun- og sølvgruver, det var en utstrakt handel og kirkene og den nye kongsgården førte med seg en stor byggevirksomhet og et variert arbeids- og næringsliv.

Klasse 2C reiste tilbake til KG med langt mer levende oppfatning av liv og mennesker i middelalderens Oslo enn det historieboka og selv lærerne klarer å formidle.

Nils Lindgren

Dagen etter at det kom mye snø som reddet skiføret de fleste steder, gjorde vi det: Hadde skidag! Maks flaks! Tusen elever og lærere fordelte seg på mange steder i vinter-Norge: Kortere eller lengre skiturer i Nordmarka, alpint i Hafjell eller Tryvann var blant mulighetene. De aller tøffeste jubilerte i Birken-traséen. For tiende gang kjempet de seg over  fjellet fra Rena til Lillehammer. Her er rapporten fra birkebeinerne ved Nils Lindgren:

Året var 1206. Norge var herjet av borgerkrig. Birkebeinerne hadde makten over det meste av landet, men baglerne var sterke rundt Mjøsa og sørover. Kongssønnen Håkon Håkonsson befant seg i baglerkontrollert område, og han måtte bringes i sikkerhet til Trondheim. Man torde ikke å gå den vanlige veien gjennom Gudbrandsdalen av frykt for bakhold fra baglerne. Isteden ble de to dyktigste skiløperne i landet valgt til å bære det snaut tre år gamle barnet over fjellet til Østerdalen. Det var et forrykende uvær, og det tok de to løperne tre uker å komme frem. Til sammenligning bruker dagens skiløpere noen få timer på den samme 54 kilometer lange turen.

Det er nå ti år siden disse ordene stod å lese på KGs hjemmeside for første gang. KG Birken har tiårsjubileum i år. Den gang var det noen få lærere, og noen få elever, samt et nokså fåtallig serviceteam, som vurderte å tilby de av oss som liker å gå langt på ski, et eget arrangement på skidagen. Den gang var vi, om jeg ikke husker helt feil, fire lærere og åtte elever som gikk. I tillegg kom det uunnværlige serviceteamet, som den gang bestod av tre lærere.

Siden har utviklingen gått sin gang. Elevtallet har økt, lærertallet har økt, og enkelte foreldre har også til tider slengt seg på. KG Birken er blitt en institusjon. I løpet av de ti årene har mellom 200 og 300 KG-elever gått Birken. Serviceteamet har også blitt større, men der må det være lov å påpeke at kvaliteten har økt betraktelig mer enn kvantiteten. I løpet av de ti årene som har gått, har serviceteamet på Sjusjøen (etter 40 km) kunnet diske opp med diverse forfriskninger, men også ulike kulinariske godbiter. Ved flere anledninger er det for eksempel blitt servert innherradssådd på matstasjonen på Sjusjøen. Likevel har serviceteamet etter lang tids overveining landet på pølse og lompe, et høydepunkt i norsk mattradisjon. Det er imidlertid ikke snakk om noen hvilken som helst pølse med lompe. Deilig ketchup og sennep, nydelig sprøstekt løk og særdeles næringsrik både reke- og potetsalat. Balansen i kostholdet er vel i varetatt ved at det tilbys rikelig med frukt som avslutning på det næringsrike måltidet.

Også i år var serviceteamet på plass, og alle deltakerne hadde stor glede av den lille pausen på Sjusjøen før de siste 14 kilometerne ned til Birkebeinerstadion. Vi ble i år imponert over tempoet på enkelte av deltakerne. Førstemann over fjellet var 8. klassing! Og han var tett fulgt av en lærer, som ikke en gang er gymlærer! Deretter kom de andre i flokk og følge og i 17-18-tiden var alle vel i havn på Birkebeinerstadion eller på vår egenetablerte varmestue på McDonalds på Strandtorvet (tidligere Mesna Papir og Kartong kjent fra Dag Solstads roman Roman 87). Føret var litt trått, men forholdene var fine, og vi hadde virkelig værgudene på vår side. Et kraftig snøfall onsdag la seg pent i løypene og gjorde forholdene svært behagelige. Ved 22-tiden ankom samtlige KG, og neste morgen var samtlige elever og lærere på plass. Noen hadde nok i løpet av natten oppdaget sener og muskelgrupper de ikke var klar over at de hadde, men det er jo bare slikt som gjør livet interessant.

En stor honnør til skolen vår som for det første har skidag, og for det andre som har et slikt tilbud til interesserte på skidagen. Dernest en honnør til serviceteamet som organiserer logistikk, bestiller leiebiler, forestår innkjøp og sørger for at alle deltakere er vel tatt vare på fra KG til Rena, over fjellet til Lillehammer og tilbake til KG.

Vi lo så vi skreik, og minutter etterpå satt alle med en tåre i øyekroken. KG-teaterets forestilling Robin Hood har blitt en kjempesuksess. Ikke uten grunn.

Vi blir dratt med inn i en kamp om makt og kjærlighet der pil og bue, sverd og stokker brukes hemningsløst. Noen er onde, skikkelig onde, mens andre er snille, klønete, forelsket eller alt på en gang.

Robin Hood i gymsalen på KG renner over av spilleglede og mye musikk. Bandet er bare helt fantastisk og driver forestillingen fremover. Det er mange sanginnslag, der flere får vist at de virkelig kan synge. Dette er tidvis som en musikal der høydepunktene avløser hverandre.

I tillegg er det morsomt. Publikum ler seg skakke, spesielt av håpløse pgins Johan, som ikke kan si r. Det blir g i stedet. Pgøv fog eksempel å si Gobin og kong Gichard.

Det er bare noen få billetter igjen til formiddagsforestillingen på lørdag. Resten er utsolgt. Vi skjønner godt hvorfor.

Robin Hood er fantastisk. Rett og slett en innertier!

Her finner du anmeldelsenav KG-teaterets Robin Hood i aktiv i oslo. 

Mer informasjon og billetter finner du her.

En engasjert Henrik Syse i auditoriet

Tenk deg noen år inn i fremtiden. Du har en viktig posisjon i en bedrift. Du blir tilbudt penger under bordet, korrupsjon kan det også kalles, for å utføre en tjeneste for noen “venner”. Du er i utgangspunktet mot korrupsjon, men du blir i tvil. Skal du se an hvor mye penger det er snakk om?

Eller hva med denne situasjonen fra Andre verdenskrig, en situasjon som virkelig har hendt: En av Hitler-Tysklands fremste generaler, Erwin Rommel, har under kampene i Nord-Afrika i 1942 tatt mange britiske krigsfanger. Ordren hjemmefra lyder: Drep dem! Hva gjør Rommel?

Filosof, fredsforsker, forfatter, foredragsholder og KG- venn, Henrik Syse, var fredag før vinterferien på skolen og holdt foredrag for årets russekull. Gjennom mange gode eksempler hentet fra alt fra Andre verdenskrig til dagens Norge fikk han belyst etiske dilemmaer ut fra det grunnleggende spørsmålet: Hvem ønsker jeg egentlig å være?

Syse fenget elevene med mange gode eksempler

Har du bestemt deg på forhånd for at du er imot korrupsjon, er valget enkelt. Du aksepterer det ikke. Og hva tror du general Rommel gjorde? På utypisk nazistisk vis rev han ordren i filler med en gang han fikk den. Man dreper om nødvendig i kamp, men man dreper ikke krigsfanger. Valget var enkelt. Fordi han hadde bestemt seg på forhånd.

Spinninginstruktør Lindland

Visste du at hver torsdag er det  mange elever og lærere som møtes til trening? Her finner du ut av hva som skjer.

Torsdager mellom 15.30 og 16.30 er det muligheter for å trene med proffe instruktører på KG. Kroppsøvingslærerne Espen Lindland og Thomas Aspen har ansvaret annenhver torsdag. Espen tar seg av spinningtimene mens Thomas kjører basistrening.

Torsdag 18.januar var det klart for spinning på spinningrommet, og da Espen satte i gang programmet, var det god stemning! Til torsdag er det klart for basistrening med Thomas i store gymsal.

Alle som vil, lærere og elever, kan melde seg på lista i skranken helt fram til treningstimen på torsdag.

Velkommen!

Visste du at steinløvene utenfor Stortinget er hugget ut av fanger fra Oslo kretsfengsel? Eller at alle som underskrev på Eidsvollfullmakten er avbildet i Stortingssalen?

Tekst: Karen Sofie Ødegaard og Sunniva Ullern (10D)

Det fikk rettslæreklassen fra 10. klasse lære om på turen vår til Stortinget med lærer Tor Magnar Bjøru. Vi ble guidet av selveste Michael Tetzschner, som er en av Høyres stortingetsrepresentanter, KG-venn og aktiv trimmer hver fredag i KGs gymsal.

Utflukten startet 12.20 i skolegården. Sammen tok vi trikken ned til Tinghuset. Vi møtte opp utenfor Stortinget, hvor alle ble sikkerhetsklarert før omvisningen startet. Tetzschner viste oss rundt i bygningen. Der lærte vi om Stortingets arkitektur og historie. Blant annet så vi rommet hvor Josef Terboven (tysk rikskommissær for de okkuperte norske områder) hadde hatt sitt kontor under andre verdenskrig. Vi så også de gamle bildene av tidligere Stortingsrepresentanter.

Vi fikk komme inn i Stortingssalen hvor Tetzschner forklarte hvordan møtene foregikk og om plasseringen av president, regjering og stortingsrepresentanter. Etter det var vi i stortingsgalleriet, hvor det var en gipsavstøpning av Stortingets planlagte utseende. Selve uteområdet var forandret, men bortsett fra det så det meste likt ut.

Vi fikk sette oss ned i Lagtingssalen hvor det ble stilt spørsmål til Michael Tetzschner. Vi hadde skrevet ned personlige og faglige spørsmål fra før. Alle fikk gode svar på spørsmålene. Etter en læringsrik omvisning, fikk Michael Tetzschner stor applaus og KG sin jule CD som takk for besøket. Alle var meget fornøyd med omvisningen og følte de hadde lært mye. Etter omvisningen dro alle og spiste på Max i Karl Johans gate.